På lørdag pakka jeg ukulela og en liten bag og la på hjul til Göteborg. Jeg har hatt lyst til å ta turen lenge, og fikk alliert meg med Lene, som tilbød meg husrom for natten. Lene kan bekrefte dette.

Kl. 10.00 var jeg på vei, og kl. 13.45 parkerte jeg bilen utenfor HSM (Högskolan för Scen och Musik). Jeg gikk ca. åtte skritt før jeg traff første kjente fjes. Deretter kom en etter en ruslende forbi, og jeg var opptatt med småprat nesten helt til Lene kom og møtte meg utenfor kafeen ved teateret på toppen av Avenyn. Vi rakk akkurat en liten kaffe før konserten med Symfonikerne startet kl. 15.00.

Første låt på programmet var “Konsert for slagverkensemble og orkester” av Gubajdulina, et verk som var nytt for meg. Jeg skal ikke leke musikkritiker, ei heller tegne og forklare noe dypere omkring framførelsen av verket, annet enn at jeg likte det. Spesielt tøfft var den hyppige bruken av Wagnertuba, et instrument jeg lenge har hatt et ønske om å eie, men ennå ikke lykkes i å finne et eksemplar av på eBay.

I pausen snek vi oss inn bak scenen. Jeg fikk tak i Lisa, min forrige lærer, og vekslet et par ord. Det er tross alt mer enn to år siden sist.

Andre halvdel besto av Beethovens “Eroica”. Et fyrverkeri av en symfoni, spesielt under ledelse av Gustavo Dudamel. Det var herlig friskt, og insprert ruslet vi ut i solskinnet da konserten var ferdig.

Det var spesielt hyggelig at så mange kjente befant seg i byen akkurat i helga. Jeg var på kafe med både Kjersti og Ingrid, i tillegg til at jeg rakk å besøke Martin og båten hans. Martin bor for tida i telt i båten sin, men er i full sving med å bygge tak.

Jeg dro hjemover i firetida på søndag ettermiddag. Forhåpentligvis er det ikke så lenge til neste gang jeg tar turen, for Göteborg er en by der jeg trives!