Forrige helg opplevde jeg nær sagt et arktisk klimaks, da det endelig var dags for den lenge planlagte turen til Svalbard/Longyearbyen. Christian og jeg ankom Longyearbyen i 14.00 – tida fredag, etter å ha reist siden 06.30 på morgenkvisten. Været var godt, og utsikten over den enorme snølagte fjellene og isen var mektig fra flyvinduet.

Flybussen kjørte oss direkte til Spitsbergen Guesthouse i Nybyen, ca. 25 min. gange fra Longyearbyen sentrum. Etter å ha dumpet bagasjen marsjerte vi sporenstreks tilbake til sentrum, og til hovedkontoret til Spitsbergen Travel. Vi hadde nemlig fått nyss om at den planlagte båtturen vi hadde booket oss inn på var blitt innstilt. Vi fikk omsider booket oss inn på en scootertur i stedet, og var lykkelige over å bli tilbudt de to siste ledige scooterene.

Senere spaserte vi rundt i Longyearbyen for å gjøre oss litt kjent på stedet. Førsteintrykket var godt. Rundt oss så vi mange trehus i mange forskjellige farger. Det var et godt utvalg av butikker og prisene generelt var en del lavere enn på fastlandet. Svalbard er fritatt fra skatt og moms. Lokalbefolkningen, som stort sett består av innflyttere fra Sverige, Norge, Russland og Asia virket hyggelige og imøtekommende. Vi slo av en prat med et par stykker, og fikk høre at folk på Svalbard lever, spiser og drikker godt. Miljøet virket godt, og folk tar vare på hverandre.

Det var en sær blanding av moderne og gammelt. Senere fikk vi høre at alt gammelt rask og vrak fra før 1946 var fredet, og ble derfor liggende i terrenget.

Scooterturen på lørdagen startet med en rask innføring i hvordan men håndterer kjøretøyet, sikkerhet og diverse. Deretter fikk vi utdelt utstyr, før hele gjengen kjørte avsted. Pga smelting var løypa ut fra Longyearbyen så godt som borte. Det tok ikke lang tid før guidene måtte endre ruta, da en gruppe foran oss hadde kjørt seg fast i overvannet lenger fram. Vi fikk tilbud om en halvdagstur eller pengene tilbake. Det var ingen tvil om hva vi ville – det ble en halvdagstur! Snart var vi langt i vinterland, og det eneste vi kunne se var snø og snødekte fjell. Sola strålte, og opplevelsen var fantastisk. Etterhvert ble jeg “komfortabel” med scooteren, og tørte å kjøre litt fortere enn gangfart. Det var artig, og jeg har fått en forståelse for den enorme scooter-entusiasmen her oppe i nord!

Da vi hadde nådd et visst punkt stoppet vi og spiste lunsj. Maten bestod av tørrfor som vi blandet med vann. Maten forvandlet seg til en slags lapskaus, og den smakte ikke så ille. Etterpå kjørte vi samme vei tilbake.

Etter endt scootertur gikk vi til Kroa og spiste og drakk øl. Solveggen ute lokket, og livet lekte.

På veien tilbake til Spitsbergen Guesthouse bestemte vi oss for å klatre opp til en nedlagt gruve som lå oppe i fjellsida. Det var en kraftanstrengelse å gå opp, men mye spennende å se i gruven. Vi akte på rompa ned igjen.

Søndagen stakk vi innom museet før flyet tok oss hjem.