Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe om fenomenet liplash. Her er et lite sammendrag.

Jeg har kommet såpass langt at jeg har begynt å innføre toner helt i toppregisteret i min daglie øving. Jeg spiller altså over 4 oktaver igjen. Tonene over tostrøken F spiller jeg i en behagelig styrkegrad, som for meg betyr rundt mp. Jeg våger ikke ennå å gi på med masse luft (les: spille sterkt), og spiller derfor ikke i høyderegisteret med den kvaliteten jeg ønsker meg. Kvaliteten i mp er forøvrig grei.

Jeg fokuserer mye på hvordan jeg bruker kroppen i øvinga. Jeg har fremdeles mye spenninger, men det blir sakte bedre. Jeg har gått til innkjøp av en pustetrener (en sånn pumpe med ball inni). Jeg forsøker å forenkle det hele så mye som mulig, men gamle vaner er dessverre vonde å vende.

Jeg spiller ikke offentlig ennå, og takker nei til det aller meste av det som måtte dukke opp (småting i jobbsammenheng). Jeg er ikke trygg på at styrken holder, og er for tiden ekstremt ubekvem med å måtte spille offentlig. Antakeligvis er det mye rart som foregår oppi hodet, og jeg vil ta et ordentlig oppgjør med det psykiske. Jeg er nyskjerrig på kognitiv terapi. Jeg fokuserer ennå mye på hvordan det kjennes ut i leppa, og dette vil jeg endre. Det er ikke det letteste jeg har vært med på.