Richard Strauss: Sonate for Fiolin og Klaver i Ess-dur, Op. 18 (1887)
Posted on | July 4, 2010 | No Comments
Allegro, ma non troppo Improvisation: Andante cantabile Finale: Andante – Allegro.
Strauss var allerede en erfaren musiker og komponist selv om han bare var i tyveårene da han skrev sin fiolinsonate. Han hadde spilt fiolin siden han var åtte år og hadde allerede i 1882 skrevet en fiolinkonsert. Flere av hans kammerverk hadde storslåtte og krevende fiolinstemmer så hans kunnskap om instrumentet var omfattende.
Fiolinsonaten er regnet for å være Strauss’ siste “Klassiske” verk. Fortsatt under påvirkning av sin far, som var Strauss’ første læremester, og svært konservativ, fulgte samtlige av hans relativt få kammerverk (alle datert før 1890) de generelle klassiske formprinsipper. Strauss skrev kun tre verk innen sonatesjangeren; cellosonaten, pianosonaten samt fiolinsonaten, hvorav den siste er regnet for den mest modne- hans musikalske tonespråk som senere skulle ble så berømt kan allerede oppleves i denne sonaten. De to stemmene er skrevet på en måte som skaper et nærmest symfonisk preg- som om de to instrumentene spiller en dobbelkonsert. Strauss skrev sonaten under forelskelsens forhekselse- idet han nettopp var blitt kjent med Pauline de Ahna som senere skulle bli hans kone.
Verket er fullt av ungdommelig energi, håp og livslyst med melodilinjer som bringer assosiasjoner til sangene og operaene som kom senere i Strauss’ karriere.
Related Posts
Comments
Leave a Reply
